Glede -og Fred

Gal 5,22: Men Åndens frukt er ..glede, fred,..
(fritt etter Varige verdier; 19.april, Asbjørn Kvalbein)

Glede

Neh. 8,10: Så sa Esra til dem: "Gå nå hjem, spis festkost og drikk søt vin! Send også noe av det til dem som ingen dekker bord for. Denne dagen er jo viet til vår Herre. Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke."

Da Händel skrev sitt Halleluja-kor i oratoriet Messias, var både helsa og økonomien hans på et bunnivå. Høyresiden hans var lammet, og pengene var brukt opp. Han hadde stor gjeld og han ble truet med fengsel. Händel var fristet til å gi opp. Byrdene syntes å være for store. Men det var altså nettopp da han komponerte sitt aller største verk-Messias. Hvordan kan det forklares? Han hadde en indre glede, midt i alle vanskene.

Når jeg i dag tar fram glede som en verdi vi ikke må miste, er det fordi den har sine falske etterlikninger. Underholdning innebærer ikke alltid glede. Lykke avhenger av hva som skjer. Men den ekte gleden er mer uavhengig av omstendighetene. Lykke er en følelse, glede er en innstilling, en holdning. Glede kan flyte tvers gjennom vansker, mørke, natt og forfølgelse: Det er natt som føder den nye dagen. Ut av vinterens kulde, vokser våren fram. Det er de som har erfart undertrykkelse, som forstår hvor dyrebar friheten er. Det er med sorgen som bakteppe, at gleden får farge. Jeg tenker da på den gleden som har sin kilde i noe utenom oss selv, som springer ut av et avklart og ordnet forhold til Gud.

Bibelen snakker ikke ofte om lykkelige kristne, men den er ofte opptatt av glede. Sorgen kan vi ta vare på selv, men skal vi få fullt utbytte av gleden så trenger vi noen å dele den med, står det i diktet "Om å bera".

De store gledesdreperne i livene våre er bekymring-engstelse for ting som ikke skjer; stress: en situasjon vi ikke har kontroll over og frykt-en sterk følelse av ubehag ved noe som synes farlig, vondt eller smertefullt. Jesus kan fornye gleden hos alle som vil høre på Ham, og som vil ta til seg det Han sier:

Rom 15,13: Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.

-Fred

På 1300-tallet var det en lærefar i kirken som het Petrarca. Han snakket om at vi har fem store fiender av freden boende inni oss. Disse fem fiendene er: Begjær-altså den umettelige lysten på opplevelser og ting; ambisjoner-lysten til å klatre i samfunnet; misunnelse-lysten til å ha det som andre har; sinne-vrede som rammer andre, og stolthet-sinnet som oppstår når vi føler at noen forakter oss. Hvis disse fiendene kunne avskaffes, ville vi uten tvil oppleve evig fred, sa Petrarca.

Han er vår Fred, står det i Bibelen (Ef. 2v14), og da siktes det til Jesus. Han begjærte ikke, han hadde ingen ambisjoner av jordisk natur, aldri var han preget av misunnelse, sinne og stolthet. En bibelleser hadde føyd til i margen på sin Bibel: -og jeg min egen ufred. "På vårt eget, natt og dag, stirrer vi med velbehag" står det i et gammel rim.

Mange mennesker har prøvd å skape fred, men freden er allerede skapt av Jesus Kristus. Gud har ikke overlatt til oss å skape fred, men sette den freden Jesus har skapt, ut i livet.

Hvor der er Fred, er Gud. Ja, enda mer: Der Gud er, blir det fred. For Bibelen snakker om Fredens Gud og Guds fred. Den som er rettferdiggjort ved tro, har fred med Gud, ved vår Herre Jesus Kristus. Så slipp påståeligheten, kamplysten og ambisjonene. Og må du eie fred, alltid og på alle måter.

Ef 1v2: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Språklig-teologisk betraktning om Fred

Bruken av det greske ordet for fred (eirænæ) har nær sammenheng med bruken av det hebraiske shalom. Betydningen av denne jødiske freshilsenen er å ønske hverandre glede, helse og velsignelse. Slik brukes eirænæ flere ganger av Jesus. Men Jesus gir ordet en enda sterkere tilknytning til det kommende gudsriket. Freden blir knyttet til ham selv, som Messias, og denne freden forsvinner ikke når han blir borte for deres øyne. Det livet vi ikke kunne leve, det levde han. Den døden vi fortjente, tok han. Freden bygger på at Guds tilgivelse er fullkommen og hel, fordi Kristus har tatt all skyld på seg. Derfor kan vi avvise angsten og være ved godt mot.

Nedskrevet av: Asbjørn Lund

..